Текст песни Dimmu Borgir - Allehelgens Dod I Helveds Rike

Uren er aktens utfoldelse og tanke
Uten hemning i ukjent ekstase
Ei ett tilb?rlig ?nske om ? avle avkom for Gud
Frivillig nedsmittet og gjennomsyret
I kj?delig s?dme
Fengslet av l?gn og ulydighet

Menneskets skr?pelige atferd
M? tuktes med heder og ?re blir det sagt
Men godhet f?dte evig ondskap kun
Da Edens tyrann skjenket frukten

Visdom berikes fritt i Dyrets mangfold
N?r himmerikets salige urett
Og svulstige barmhjertighet
Vekker forkastelse ved v?rt ?syn

Gnisten har sl?tt flamme
Og piner i pestilensens vilje
De ynkelige slaver knelende i skam
Besvangret med skyld og miskunn

?tlinger som sverger eden
Med troskapsl?fte om ? ugj?re freden
? styrte himmelslavers velv?re
Og triumfere i kulde til Dyrets ?re

Vredens beger renner over
I forherdelse fra oppr?rdjevlers svovelvind
Gl?dende, fra regionen av Belial’s barn
Avlet hinsides harmens trossende tind

De siste tegn fra Kristi tapende engler
Brenner ub?nnh?rlig i ravnens ild

(repeat 2nd verse)

Smertefull og blek er d?den
Med blodstyrtning fra lysets gild
D?dens fremm?te sparer ingen
Det fromme liv kveles av egne tunger
Den kosteligste jord blir pyntet
Med fattigdom og hunger

Utspente vinger over M?rkets dype svelg
Satt til verden for ? meske seg
Med pest og d?d
Fr?tsende i synd og hor

Overmakten fra p?lens bastarder
N?rer behag i syndens hierarki
Et evig liv i paradis
Er fullkommenhet i Satans dynasti