Текст песни Vamp - Gledespunkter

Liker tidlige morgener
som nettopp har begynt е pakke ut dagen.
Et avisbud sykler ruta si.
Langt borte starter en trailer
og bokfinken еpner skrinet med sangene sine

Krеka, den pjuskete feieren,
flyr lavt mot vestavinden. Med vingenes
sprukne sopelimer
koster den sot av skyene, sе blankt regn spyler byen. Iblant inspiserer den gatene som en barket uteligger, mшnstrer pyntelige folk, nybonte biler og sier kra,krеkemеl for skitt au!
Tшff kar. Liker den.

Liker politikere ogsе.
Og andre rovdyr.De av dem
som vеger е lшfte bakfoten,
pisse pе preiket
og tilstе at makt er et godt bein е gnage pе.
Skvжre bшller. Liker dem.

Ogsе rшster.
som skramler av tшnner og oljefat liker jeg.
De lemper tung latter opp fra lungene
og smшrer strupehodet
med en halvliter liv.

Fшr kшyetid
gynger de smе, sшvnige ord
pе kne.

Til og med oppkomlingen liker jeg:
Rе kraft og ren biologi.
Et svaksynt neshorn med шre for klingende mynt brшyter seg vei gjennom den tшrre fernissen av god smak, tradisjon og tredjegenerasjonsgress.
Finner kilden,
tшmmer den.

Og tilliten!
Hver gang den snekrer hjerneceller for taktikk har den ti tommeltotter.
Den er enten fшdt for tidlig eller for sent, tilhшrer en fremmed verden og voldtas av enhver sjшkgodhet som erigerer gjennom gatene.

Liker varmen
som gеr fra det ene mennesket til det andre uten е ta betaling for det.
En kanyle har sugd opp drеper fra Golfstrшmmen.
Nе glir den innover i kroppen,
bryter rеk i de islagte fjordene der
og lar det sшkklastede livet dunke etter til kais.

Liker gleden. Et lite stjerneras
knitrer hull pе himmelen av svarte tanker.
Mеnen sender sine lyse stengler ned
for ildfluene til е knoppe seg og blomstre pе.
Og Selvmorderen
ombestemmer seg

Nysnшen stuer all stшy
inn i rom uten akustikk.
Jeg liker den.
Pе morgenfortauet
begynner verden pе nytt.
Renheten farger av,
og fyrbшterhjertet mitt blir kritthvitt.

Men ogsе regnet liker jeg.
Det vжter byen
og klistrer den som et frimerke pе landskapet.
Om natta kommer drшmmen,den flittige postmannen, og sender konvolutten til Rio i karnevalstida.
Regnet trommer pе taket.
Gamle uteseilere danser samba i sшvne.

Liker den fremmede kafeen
som koker av folk og likevel har en ledig stol.
med en flaske vin
oljer jeg den hissige strшmsjшen i blodet mitt.
Bшlgene legger seg.
Og midt i stormen av prat og surr
berger jeg forliste sekunder.

Munnspillet liker jeg.
Pе hjemvei fra endelшst pjatt og knuste netter limer det potteskеrne sammen til en brukbar vase,
fyller den med regn av musikk og stikker morgendagen nedi som et utsprunget hеp.