God morgen, sшster. Dagen stryke milde
Regnversvinger varsom i mot rutе.
I verden er det endе nesten stille,
og sе som ein song i sшvn snшr hеret ditt
hvite melkeveiar over putе.

Du sove. Og du huske meg sе vidt.

Eg stryke bort ei stjerna fra pannen din
og hilse deg for alt eg aldri sa deg.
Sе stеr eg der og eige littegranna
den dyra natta om igjen. Og gеr
forsiktigt og pе strшmpelesten fra deg.

Og ute er det hшst , og nesten vеr!