Den fjerne kysten i en drшm
kan ingen nе,
for strшmmen bжrer mot, og alle fjell
er gjennomsiktige og bare blе.

Ved еrene mе alle ta
sin tшrn og ro.
Biscaya blеser opp. Ta i, ta i!
Tro at vi kommer frem. Ta i og tro!

Og dersom bеten vеr gеr ned,
sе legg pе svшm.
Vi har et hеp, et eneste: Е fе
satt fшttene pе stranden av en drшm.